Fyllinger

Tannfyllingsmaterialer
De fleste har hatt hull i tennene og fått lagt inn fyllinger (plomber), men vet kanskje ikke så mye om hvilke tannfyllingsmaterialer som finnes.

Mest brukt er myke, formbare fyllingsmaterialer, som kan legges rett inn i tannen og som stivner etter en tid. Slike materialer er kompositt (plast) og glassionomer. Amalgam var mye brukt før, men bruken er nå betydelig redusert.

Hvis tannen er så skadet at mye av tannsubstansen er borte, kan det være nødvendig å lage et såkalt innlegg. Dette må fremstilles utenfor munnen og limes fast etterpå. Innlegg lages enten av gull, porselen eller kompositt.

De forskjellige materialene har ulike egenskaper og ulik levetid. Dette varierer også mye fra pasient til pasient. Selv fyllinger og innlegg av de beste materialer må du regne med å skifte en gang i blant.


Kompositt (plast)
Kompositt brukes mer og mer som fyllingsmateriale; ikke minst fordi det er tannfarget og nesten usynlig. Det har vært i bruk i flere tiår, men tidligere ble det mest brukt til fortannsfyllinger. Fordi komposittmaterialene stadig er blitt forbedret og mye sterkere, kan de nå brukes også til små, nye hull som forekommer hos barn og unge. Ved utskifting av store fyllinger i jeksler bør man vurdere å velge andre løsninger.
    
Det er ekstra viktig å holde tenner med komposittfyllinger rene for å unngå at det blir nytt hull langs kanten av fyllingen.

Kompositt inneholder mange ulike stoffer som kan føre til reaksjoner hos enkelte. Bivirkninger forekommer likevel sjelden, og i så fall må man velge andre materialer for å reparere tennene.

Glassionomer
Glassionomer er et tannfarget fyllingsmateriale som inneholder fluor, men det er ikke særlig slitesterkt og tåler dårlig tyggetrykket. Glassionomer er godt egnet på melketenner, både fordi tannlegen ikke trenger å bore så mye for å gi plass til fyllingen og fordi den ikke skal ha så lang levetid. Glassionomer er også velegnet til tannhalshull (langs tannkjøttkanten) og reparasjon av gamle fyllinger.

Gullinnlegg
Gull er et gammelt tannmateriale som har vært brukt i årtusener. I dag brukes det både som støpeinnlegg og gullkroner. Gullinnlegg er et godt alternativ når hullet er så stort at kompositt ikke egner seg.

Det er tidkrevende å lage et innlegg. Først må tannlegen slipe tannen og ta et avtrykk av den. Avtrykket sendes til tannteknikeren som lager en modell av tannen og modellerer innlegget før det støpes i gull. Tannlegen limer så innlegget på plass med en spesiell sement.

Gullinnlegget er sterkere enn komposittfyllinger og har lang levetid. Gullinnlegg blir mye dyrere i første omgang, men kostnaden blir på lang sikt ikke urimelig fordi gullinnlegg sjelden må skiftes.

Gull er et godt alternativ dersom du er overømfintlig for andre fyllingsmaterialer, selv om noen få også reagerer på gull.

Keramiske innlegg (porselen)
Dette er en behandlingsmetode av nyere dato. Prosessen er den samme som ved gullinnlegg:

Tannlegen sliper og tar avtrykk, tannteknikeren fremstiller innlegget, og tannlegen limer det fast. Keramiske innlegg kan også lages ved hjelp av datateknologi. Da kan tannlegen utføre hele prosessen på sitt kontor. Foreløpig er imidlertid denne metoden lite utbredt i Norge.

Et keramisk innlegg kan lages i en farge som passer akkurat til tannen, slik at det blir nesten helt usynlig. Siden dette er en relativt ny metode, er det foreløpig ikke så lett å si hvor holdbare slike innlegg vil være. Det ser ut til at keramiske innlegg er gunstige med hensyn til overømfintlighet.

Amalgam
Amalgam har vært benyttet som fyllingsmateriale i 150 år. Det er en blanding av flere metaller. Et pulver (hovedsakelig sølv og tinn) blandes med flytende kvikksølv, som binder seg til de andre metallene. Pulver og kvikksølv blandes rett før det skal fylles i tannen, og etter én til to timer er fyllingen så hard at du kan tygge på den.     
Det er det høye innholdet av kvikksølv (ca. 50%) som er årsaken til at dette fyllingsmaterialet ikke lenge brukes i Norge.

Kroner
In oen tilfeller er tannen så ødelagt at det er nødvendig å sette på en krone. Slik behandling er omtalt og beskrevet på siden om «Kroner og broer».